Vi skulle på språkskole for å lære spansk og urfolksspråket tzotsil, men kanskje viktigst av alt ønsket vi å få et innblikk i deres liv, historie og kamp, som en bredere kontekst for språkundervisningen. Vi ble varmt tatt i mot og vist rundt, og fikk sove på en hyggelig liten ”dormitorio” hvor vi brettet ut madrasser og soveposer.
Zapatistene har organisert seg siden 1994, og siden 2003 har deres interne styre vært organisert gjennom fem caracoler, eller snegler, som fungerer som fylkessentrum som de ulike autonome kommunene sokner til.
Her sitter en regjering som rulleres, og som kan bli kasta når som helst. Disse regjeringene kalles ”Samlinga av den gode regjering”, som en motreaksjon til den mexicanske regjeringen, som blant zapatistene ses på som illegitim, ”Den dårlige regjeringen”.
Caracolene er også viktige som møtesteder, og har flere tjenester for lokalbefolkningen, også dem som ikke er zapatister. I Oventik ligger det en ungdomsskole med internat for zapatistungdom som reiser fra landsbyer langt unna senteret, og de har en helseklinikk som også lokalsamfunnet utenfor kan benytte seg av. Det er flere butikker på området som selger håndtverksvarer og andre ting fra kooperativer, da gjerne kvinnekooperativer, en storsal til allmøter og kontorer for representanter for de ulike autonome kommunene. Ungdommene på internatet er en konstant kilde til liv og røre i caracolen, og vi ble bedre kjent med flere av dem gjennom leker, ballspill og sangstund.
Under oppholdet ble vi invitert til å male et politisk veggmaleri, en mural, for å symbolisere vår solidaritet og deltakelse i kampen. Og som våre venner sa da vi symbolsk innviet muralen sammen, betyr at våre idéer lever videre i caracolen selv om vi fysisk reiser derfra for nå. Oventik har hatt besøk fra mange nettverk og organisasjoner i solidaritet, og det er vanlig at de besøkende blir bedt om å bidra til kunstsamlinga som er Oventiks vegger.
Vi har først og fremst brukt tid på å bli kjent med hvordan zapatistene tenker, og har blitt kjent med zapatistenes syn på læring. Det har hele tiden vært et fokus på å utveksle erfaringer og tanker mellom zapatistene og oss, det er viktig for dem at vi ikke er folk som kommer utenfra, vi får en forståelse og innsikt i deres hverdag og kamp. Det handler om solidaritet, og å sette seg inn i andres situasjon, og nettopp derfor har oppholdet i Oventik vært en viktig introduksjon for brigadistene som nå skal ut til andre samfunn i par på to og to.